I Frankrike undersøker det nasjonale forskningsinstituttet for transport og sikkerhet hvilken virkning ITS kan ha for sikkerheten til motordrevne to-hjulinger. Motordrevne to-hjulinger representerer en høy prosentdel av vegulykker, og mange av dem har dødelig utgang. Ulykker knyttet til motorsykler og mopeder utgjør 19% av alle dødsulykker på motorveier i EU’s 19 medlemsland i 2006.

Det er en komplisert oppgave å sette opp et integrert nettverk som tillater biler å kommunisere med hverandre og med infrastrukturen. Noen av tekniske utfordringene man møter er knyttet til kommunikasjon med stasjoner i vegkanten, forbedring av motorsykkelsikkerhet, og utvikling av stressreduserende menneske/maskin grensesnitt. På den siste konferansen i Berlin om menneskeorientert design for intelligente transportsystemer var nettopp dette blant de mange temaene som ble tatt opp.

Franske forskere arbeider nå med å utvikle tester som vil avgjøre hvordan ITS kan styrke sikkerheten til motorsykkelryttere. Et aspekt av denne forskningen vil være å unngå negative konsekvenser. Dette er spesielt viktig med motorsykler fordi kjøringen fordrer mye fra føreren på både et persepsjons- og motorisk nivå. Det europeiske SAFERIDER prosjektet har startet med tester som måler potensialet til avanserte førerstyrte assistanse systemer og informasjonssystemer som er integrerte på sykkelen.

Et annet aspekt av ITS-systemer er å levere gode data som sjåførene kan stole på. Reisetidsinformasjon er et slikt eksempel, og ESIGELEC, en fransk ingeniør høyskole, har definert en slik modell. Modellen bygger på reisetider basert på bil-til-infrastruktur kommunikasjon og data fra GPS. GPS og mobiltelefon posisjonering kan erstatte eksisterende teknikker som bruker detektorer i vegkanten slik som infrarøde detektorer, overvåkingskameraer, eller induktive løkke detektorer. 

Forskere diskuterte også teknikker for å redusere stress inne i kjøretøyet. Ettersom sjåførene mottar mer informasjon fra systemer i kjøretøyet kreves det ofte at det må responderes muntlig eller manuelt. Det er derfor stor interesse for å gjøre disse handlingene så sikre som mulig. På avdelingen for ingeniør-og traffikk psykologi hos Technische Universität Braunschweig, styderer tyske forskere virkningen av forsinkelser i informasjonssystemer, med fokus på effektene av forsinkelser i interaksjon med menyer.

Studien viste at variable forsinkelser i interaksjon med menyer opplevdes som langt mer distraherende for førereren enn når forsinkelsene var konsekvente.  Personene i testgruppen håndterte skifte av kjørefelt bedre og raskere når forsinkelsene var konsekvente  slik at det ble mindre behov for å se bort fra vegbanen. På denne måten ble belastningen på sjåføren redusert og trafikksikkerheten økt.

Selv om studien benyttet en veldig enkel kjøresimulator, antyder det at system forsinkelser bør designes til å være konsekvente. I noen tilfeller kan det kanskje også lønne seg å legge inn kunstig forlengede forsinkelser.

Kilde: http://www.sae.org